Her er del 1 av mitt album Løvehjerter Blant Slangene i en Tigerstad brukket ned låt for låt (opprinnelig for 730). Den øverste videoen inneholder hele plata som video. Del 2 kommer finner du her.

Når livet ikke gir deg budsjettet til Beyonce lag likevell limonade

«<3 i Oslo» (intro)

– Løvehjerter blant slangene i en tigerstad er tredje og siste del av Oslo-triologien Tommy og jeg begynte på med En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt. Hun som snakker først her åpna også Romsås-albumet, men kunne da bare si «dadada». Nå «rapper» hun sjøl. Vi har delt plata i to fordi den som byen vår har mer enn en side, og selv om Løvehjerter er én plata har den to sounds, to sinnsstemninger, to forskjellige undertoner.

– Da jeg skulle skrive førstealbumet, og tenke på hvordan min egen plate burde være etter så mange år i et band, måtte jeg tilbake til hvordan det ville vært uten det bandet. På en måte er den første skiva mitt oppvekstsplate, Mann For Min Hatt er fra og samler tanker og ting fra en mellomperiode, mens denne nye plata er mer hvor jeg er nå. På begge sidene. Denne delen handler kanskje mer om motgang, motvind og trass.

«Ordfører» (med Chirag og Jonas Benyoub)

– Ordfører er både en Oslo-låt og et Don Martin-anthem. Den beskriver hvem vi skriver for og til. For alle de som ikke bare glir igjennom livet fra et glansbilde til et annet. Som gjør det de må. Som ikke bare hopper nonchalant gjennom livet som om alt var bra alltid. (Jonas Benyoub som gjør hooket er også med på neste del).

«Nordahl Grieg Inger Hagerup» (med Nosizwe)

– Jeg er stor fan av voksendiktene til Inger Hagerup. Mange kjenner barnediktene hennes, men det er den sylskarpe harde pennen hennes i de dikta virkelig ikke mynta på barn som de virkelig bra. Min farmor Gladys og Inger var bestevenninner begge kunstnere, og hang ut mye. Da var jeg en liten gutt, men som voksen oppdaga jeg de andre sidene ved det hun skrev. Et av de jeg kom over er hennes dikt til Nordahl Grieg, som jeg også er stor fan av. Så denne låta består helt enkelt av at jeg rapper hennes dikt til Nordahl i vers 1, og så har jeg skrevet mitt eget til henne. Det handler for meg både om dem som diktere men også om de som går inn i og griper sin tid. De som står steilt mot tidens motvind. Vi trenger de mer nå enn på lenge. Nosizwe som jeg både er stor fan av og god venn med, og som så trådene som ligger under i låta med engang, gjør hooket. Se opp for det hun slipper sjøl snart.

«Berg og Dalbane» (med Boss Castro)

– Denne låta handler såvel mye om oppturene og nedturene alle artister har, uansett hvor stort eller smått man gjør det, og hvor komplisert det er å spille i band – som den handler om min konkrete reise fra å nesten kaste inn håndkleet til plutselig å ha en solokarriere som tok av mer enn det gjorde for oss på mange år. Og om å få gjøre min egen greie, som jeg tror at på mange måter Norge ikke hadde vært klar for om jeg gjorde på den måten vi gjør nå for ti år siden. Pluss den handler såklart om bruddet med bandet jeg brukte mye av oppveksten min på – og som jeg ikke er med i lenger.

«Del av meg» (med Boss Castro og Fela)

– Del av meg handler om å vokse opp, om hvordan den bagasjen du får med deg former deg og er med på å bestemme hvor du går i livet. Men også om de valgene man må gjøre for å bestemme hvem man her. Jeg har med meg min makker og høyre hånd Boss Castro og vår bror Fela.

«Alle må falle»

– Jeg ser på folk rundt meg og folk jeg har kjent hele livet. Alle går på en smell, men spørsmålet er om du har lært å reise deg opp igjen etterpå. Man må lære å prøve og feile for å få til noe. Og å lære å møte motgang uten å gi opp. De sier alt som ikke dreper gjør deg sterkere. Jeg tror ikke det, for ingen av oss kommer til å herdes helt. Men det som er sikkert er at ingen lærdom læres lett som lar deg løse det som livet kaster på oss, og særlig det som ikke er som planen.

«Hold fast»

– Det kan virke som om hele verden er helt av hengslene, og det er den. Vi sitter dypere fast i bærsjen enn på lenge, også her i Europa. Og vi står nok ovenfor noen alvorlige år og flere problemer kommer tilbake til oss med tidevannet. Men da er det enda viktigere å ikke begynne å vakle, å ikke miste gangsynet sitt, og å ikke gi opp verden. Hvordan vi ter oss i tider av krise og konflikter er det som dømmer oss, ikke hva vi gjorde da alt gikk vår vei. Så når det virker som om verden spinner ut av kontroll, må vi fastne grepet, ikke slippet taket. Hold fast.