Her er to klipp fra «min» episode av 4-stjerners middag som gikk februar 2020. Du kan se hele episoden her gratis på dplay (sesong 12, episode 18). Under brekker jeg ned litt av mitt vers til Inger Hagerup som jeg gjør den andre videoen. Den første videoen forklarer seg selv.
Det andre er fra underholdningsbiten hjemme hos meg, hvor jeg framfører Inger Hagerups dikt «Nordahl Grieg» og (deler av) mitt vers «Inger Hagerup».
Jeg skrev og spilte inn det til plata Løvehjerter Blant Slangene i en Tigerstad del 1 med Tommy Tee på beaten og Nosizwe på hooket, som du kan høre her.
Så – som det står i teksten – det første verset her er Inger Hagerups dikt til Nordahl Grieg etter at han omkommer, skutt ned over Berlin. Det andre er mitt vers til henne.
1
Hver natt når horisonten brast for Norges drømmestrender,
så holdt han landet atter fast som med en elskers hender.
Hans røde hjerte førte ham igjen til fedrelandet.
Og om å lengte visste han kan hende ett og annet.
Selv midt i dagens strid og brann stod drømmen alltid åpen.
Den ble i kampen for vårt land hans hemmelige våpen
Ungt må det hjerte være som har styrke til å bære
bestandig dette fedreland, dets skjensel og dets ære.
Ungt må det hjerte være som hver dag har hatt den samme
ukuelige sikre tros bestandig rene flamme.
Hvem måler ilden ut i tid? Så lenge flammer brenner
– vil Norge føle strøket av hans ømme elskerhender
2
Hver natt når horisonten brast for håp og kjærlighet
beskrev hun verdens kamp for livet rått med ærlighet
Hennes ord var mer enn strofer i vinden
En ny tids stemme for kvinner og refleksjoner av minner
For mange var hun lille persille min onkel triller piller
mot basiller alle de er brillefine
Min favoritt er det om tallene og bokstavene
De synger de sangene i hver bidige barnehage men
hennes penn var og en ildsint én, hennes tanke
visker skillelinjene mot sverdet, river gjennom arket
Stikker rett i hjertet hvis det sitter der på riktig side
Gjennom flere tiår gikk hun inn i og grep fatt i tiden
førtitallets svik og krig og fattigdom og kvinnesak
mange av de kunne like gjerne hvert skrevet i dag
Jeg gikk meg vill i hennes skogers dikt der fant jeg Finnmark
og idet så jeg Kurdistan og tidens tann og villskap
Ennå gryr det mot dag, vær utålmodig menneske!
Langsomt blir allting til, men kjapt kan allting revne
Så når de spør er det no slektskap mellom rap og dikt
Det første verset var Ingers, andre verset var mitt
