En kompis sendte meg for en stund siden en dokumentar fra 1983, laget av en gjeng fra Romsås som ville svare på de dårlige ryktene om Romsås og all drittslenginga mot bydelen hvor vi begge vokste opp. Jeg har som du kan se over helt uten skam (jeg er tross alt Romsåsgutt) klippet den sammen over teksten til denne låta – med hjelp fra Ammerud Filmklubb. Hvorfor skal jeg forklare her. Det gjelder mange flere steder enn den dalen jeg er fra.

Dokumentaren minnet meg om et innlegg jeg leste i Morgenbladet en av de endeløse gangene hvor de bedrevitende yrkessynserne helst fra andre deler av byen ville “debattere” (les: slenge dritt) om hvor ille det er i Groruddalen og på Oslo øst. I det beskreiv en dame, jeg gjetter 12-15 år eldre enn meg, hvordan det var å vokse opp på Stovner i hennes tid: Om hvordan Stovner-rapporten, og det offentlige stemplet bydelen fikk som slum prega oppveksten deres. Du veit, på Stoffner. Innlegget hennes fikk ikke mye oppmerksomhet i “debatten” til de høylytte brølapene som synes de selv, deres meninger og deres bøker er så viktige, kanskje fordi det ikke passer inn i narrativet deres.

Men jeg kjente meg igjen i det hun skriver og jeg kjenner meg igjen i dokumentaren kompisen min sendte, selv om jeg gikk i barnehage da den ble laget. Min ungdomstids Romsås så annerledes ut på mange flere måter enn klesstilen og den søte politibilen i videoen. Vi hadde andre ord og idoler, akkurat som de som vokser opp nå har sine som er annerledes enn våre. Men en ting er helt likt, og renner tvers igjennom oppveksttiden til den ene generasjonen etter den andre på vår kant av byen som den endeløse elven av bærsj renner i rørene på tvers under Oslo:

I øvrighetens øyne er vi åpenbart søppel.

Men det skifter altså med tidevannet hvorfor de synes vi må henges ut i gapestokk. Nå er Groruddalen såklart fortapt pga alle muslimene. Før har nok mange av de samme folka vært problemet som pakistanere. Men som videoen viser har det ikke bare vært feil etnisitet og religion som har ødelagt Groruddalen. I min barndom kunne man etter alt å dømme knapt leke ute fritt for de narkomane og hvis man rotet seg bort til t-banestasjonene var man fortapt!

Hvem som «har skylda for alt» forandrer seg og kan oppdateres til hva som passer inn i skiftende fordommer om hvilken gruppe som for tiden er samfunnets belastning og byrde. Narkiser, pønkere, skatere, byvankere, taggere, muslimer, flaggende samer eller fulle nordlendinger med kniv. Svenske fremmedarbeidere ble sigøynere ble somaliere. Det viktige for dem er at vi er dritt og det er vår feil.

Ah, så jeg mener alt bare er et glansbilde på Oslo Øst? Groruddalen er den største delen av Norges største by, det tettest befolka området i landet. Såklart finnes det mange problemer. Sosiale problemer. I 1983 som i 2016. Og såklart mange av oss har hatt problemer pga det underveis. Sånn som andre steder.

Men er det noensinne noe problem eller utfordring som har blitt løst av at omverden rundt står og slenger dritt til det?

Nei.

Så klart ikke.

Har de tingene man trengte å ta tak i på noe tidspunkt blitt løst av å peke ut en gruppe – være seg muslimer eller pøblete ungdommer – som problemet?

Nei.

Man løser ikke eldreboomen ved å skjelle ut de eldre. Og det skjønner nok også de som bruker så mye av sin tid på å rette dirrende fingre av skyld, tiår etter tiår. Eller kanskje ikke. Sikkert er det ihvertfall at de sjøl heller er en del av problemet – og ikke en del av løsninga.

Men dette skriver jeg ikke til dem, og det er ikke noe svar til noen av de fordummende debattene eller debattantene som skor seg på å skjære mange over en kam. Derfor er det nå, mens den evig returnerende svertekampanjen mot vår verden for en kort stund er stille mellom slagene, at jeg skriver dette. Skyt meg på åpen gate om jeg starter en ny – for det er ikke det jeg prøver på. Jeg er som så mange av oss ikke interessert i å være med i deres “debatt” på deres premisser.

Jeg skriver det til de som vokser opp nå – enten det er på Romsås, Stovner, Holmlia eller andre steder i landet med samme stempel. Til de som i likhet med oss før dere, kjenner på trykket fra et samfunn som ser ned på deg. Hold hodet høyt. Se igjennom retorikken deres og se det for hva det er. La det de legger på deg som skyld og skam bli næring for alt hva de mener du ikke kan bli. Storm samfunnet med hjertet først og gi livet kamp. De problemene som finnes er det sånne som oss som kommer til å løse. Aldri de som spytter på andre. Aldri de som ser ned på andre.

Aldri la de som ikke aksepterer deg definere hvem du er. Uansett hvem du er. Husk det neste gang det stormer. Neste gang tiden skriker mot oss blind av hat.