Hva gjør musikk?

I mitt liv er musikk alltid der, hver dag, så lenge jeg er våken. Musikk når vi beveger oss rundt i livene våre. Vi fester og chiller med musikk. Vi ler og gråter til musikk. Ikke all musikk er full av meninger, men all musikk gir mening. Den får oss til å se livet på nye måter, får oss til å endre humør, gir oss håp i de dypeste daler, gir oss kampvilje og mot i møte med urettferdighet og råskap. Eller bare en følelse. Den kan lindre, den kan dyrke sinne, den kan plante spirer som inspirerer oss til å gjøre ting, lære ting, flytte ting, våge ting vi kanskje ikke ellers hadde. Jeg veit ikke hvor jeg hadde vært i livet mitt uten musikk, andres musikk mye mer enn min egen. Den har løfta meg så mange ganger, gitt meg retning så mange ganger, hjulpet meg finne tilbake til meg selv når jeg har vært på villspor.

Om jeg selv ikke hadde lagd musikk hadde jeg likevell vært like avhengig av andres for å gi livet innhold, gi livet noe å fylle seg med. Men som musiker har jeg vært heldig nok til å se den musikken jeg lager bety noe for andre, se den gripe inn i folks liv. Gitt noen følelser av håp. Styrket noens tro på seg selv. Reddet noens liv. Å vite sånne ting betyr mer for meg enn all verdens annerkjennelse.

Vi sier på norsk at man slipper en låt. Det er riktig på flere måter. Når en låt kommer ut blir den alles. Man slipper den løs. Og når den flytter hjemmefra drar den steder den sjelden ringer hjem og forteller om.

Så blir musikken lydboka til hverdag, kamp og kjærlighet. Hvor den har vært? Jo det er det bare den sjæl som vet.

Alle må falle. Tusen ganger. Den som ikke får falle faller hardest av alle. Fra «Løvehjerter Blant Slangene i en Tigerstad» del 1. Tekst: Don Martin

Alle må falle

Alle må falle tusen ganger
Den som ikke får falle faller hardest av alle
Alle må falle tusen ganger
Den som ikke får falle kommer forfalle

Jeg stod og så deg falle kompis du snubla og gikk på trynet ditt
Og alt du hadde smalt omkring deg, sprengt i bitter, dynamitt
Jeg så deg falle men det som var verre enn å se deg ramle
var at du ikke visste hvordan du skulle ta i mot fallet
Reise deg opp, børste av deg
Slikke dine sår, trøste ferdig fra deg
Aldri fallt før og lært deg leve med det
Så når det først smalt ble du bare liggende nede
For den som ikke møter motstand finner aldri mot
Alle må falle for å lære hvordan ta i mot
Er du ikke rusta for livet så blir du satt ut av mindre
Alle blir utsatt med tiden, før eller seinere glir du
De sier alt som ikke dreper gjør deg sterkere
Jeg tror ikke det for ingen av oss kommer til å herdes helt
Men det som sikkert er at ingen lærdom læres lett
som lar deg løse det som livet kaster på deg, særlig det
som ikke var som planen, så du snubler brått og tråkker feil
så klart jeg kommer dra deg opp når livet knocker deg
men om jeg ikke sa du måtte lære er jeg vell
en dårlig venn som lar deg leve lett å dytte ned igjen

Alle må falle tusen ganger
Den som ikke får falle faller hardest av alle
Alle må falle tusen ganger
Den som ikke får falle kommer forfalle

Jeg så deg snubla rett på trynet, du skrubba knærne og begynte å grine
Skrikene dine stakk meg nok hardere enn det knærne svir men
Jeg skulle gjerne pakka hele verden inn i putter
Gjort alt mykt og stått der klar og tatt imot når kanten slutter
For alle gangene jeg tryna sjøl jeg veit nå det var ikke
meg det ramma mest men den som måtte stå og la meg vakle
For om du aldri får noen sår som du kan hele herdner
heller aldri huden som må hardnes før du treffer verden
Og lærer stå på egne ben, begge beina støtt
Selvom verden tipper helt, selv om det blir tøft
Mest av alt det som jeg har, det som ligger i meg
så vil jeg lære deg å reise deg, ikke gi deg

Ikke gi deg
Ikke gi deg
Ikke gi deg
Så vil jeg lære deg å reise deg – ikke gi deg

Alle må falle tusen ganger
Den som ikke får falle faller hardest av alle
Alle må falle tusen ganger
Den som ikke får falle kommer forfalle

Tekst: Don Martin Prod: Tommy Tee

Diamanttyv

Tok pusten fra meg allerede første gang
Jeg tenkte ute av min liga og det dødsens langt
Men i det store er det ikke det som jeg er etter
Lette etter mer enn bare penhet mens jeg lette jenter
Men vent litt, jeg viste ikke det som jeg veit nå
At disse krøllene var kaoset jeg venta på
Når vi ble kjente og hadde så mye til felles
at jeg husker at jeg tenkte «her er noe som ikke stemmer»
For ting som er for gode til å faktisk være sant
er nettopp ofte akkurat for gode til å være sant
Min dia… – vent med refrenget jeg har mer å si!
For “ofte” betyr ikke det samme som “alltid”. Heldigvis.
Det er vi, du og jeg og vi to
For selv om man har skoen må man fortsatt finne riktig fot
Jeg lurte verden mens jeg stod der midt i blant dem
Og mens de ikke fulgte med så stakk jeg av med diamanten

Refreng
Sånn ble en enkel gutt i fra drabantbyen
en mester diamanttyv
En diamanttyv
De sier diamanter er for alltid
En diamanttyv

De sier diamanter er for alltid
Er vanskelig å finne men jeg fant en midt i blant de
Og jeg har aldri vært pengesterk men jeg gir faen
For etter dette er jeg likevel en rik mann
Og bare så det er klart kompis
Jeg snakker fem hundre og førtisju karat, kompis
Og om det ikke begynte på skinner
Så er å gi opp ikke en av mine gode sider
Nå på lista over mest spektakulære kupp
Troner en historie om en helt enkel drabantbygutt
De kan etterforske saken så lenge de vil
men kommer aldri finne ut hvordan det var jeg fikk det til
Det er vildt – du og jeg og vi to
For selv om man har skoen må man fortsatt finne riktig fot
Mens de som ånder penger lo seg skakke helt til banken
stod jeg midt i blant dem og hadde bøffa diamanten