Denne låta består av to veldig forskjellige vers, skrevet med mange år i mellom, og et refreng.
Jeg fant det første om morgenen en av dagene vi jobbet med denne plata. Det er Inger Hagerups dikt til Nordahl Grieg, skrevet da han døde i 1943. Jeg er stor fan av Nordahl Grieg, men kanskje større av Inger Hagerup. Så vers 2 er mitt vers til Inger Hagerup. Hun ble i voksen alder min norske favorittdikter, spesielt for hennes mørke, harde og ofte sinte voksendikt.
Inger var også min farmors bestevennine og jeg kan huske henne som det såvidt fra jeg var barn. Men de tingene hun skreiv som seinere grep meg visste jeg lite om da. Mer om det en annen gang.
Refrenget er det min venn Nosizwe som har skrevet og gjør.
Nordahl Grieg av Inger Hagerup
Hver natt når horisonten brast for Norges drømmestrender,
så holdt han landet atter fast som med en elskers hender.
Hans røde hjerte førte ham igjen til fedrelandet.
Og om å lengte visste han kan hende ett og annet.
Selv midt i dagens strid og brann stod drømmen alltid åpen.
Den ble i kampen for vårt land hans hemmelige våpen
Ungt må det hjerte være som har styrke til å bære
bestandig dette fedreland, dets skjensel og dets ære.
Ungt må det hjerte være som hver dag har hatt den samme
ukuelige sikre tros bestandig rene flamme.
Hvem måler ilden ut i tid? Så lenge flammer brenner
– vil Norge føle strøket av hans ømme elskerhender
Refreng / Nosizwe:
Speil av tiden
Vi tar det videre
Vi må komme oss videre
Inger Hagerup av Don Martin
Hver natt når horisonten brast for håp og kjærlighet
beskrev hun verdens kamp for livet rått med ærlighet
Hennes ord var mer enn strofer i vinden
En ny tids stemme for kvinner og refleksjoner av minner
For mange var hun lille persille min onkel triller piller
mot basiller alle de er brillefine
Min favoritt er det om tallene og bokstavene
De synger de sangene i hver bidige barnehage men
hennes penn var og en ildsint én, hennes tanke
visker skillelinjene mot sverdet, river gjennom arket
Stikker rett i hjertet hvis det sitter der på riktig side
Gjennom flere tiår gikk hun inn i og grep fatt i tiden
førtitallets svik og krig og fattigdom og kvinnesak
mange av de kunne like gjerne hvert skrevet i dag
Jeg gikk meg vill i hennes skogers dikt der fant jeg Finnmark
og idet så jeg Kurdistan og tidens tann og villskap
Ennå gryr det mot dag, vær utålmodig menneske!
Langsomt blir allting til, men kjapt kan allting revne
Så når de spør er det no slektskap mellom rap og dikt
Det første verset var Ingers, andre verset var mitt
Nosizwe
Speil av tiden
Vi tar det videre
Vi må komme oss videre
Vi må tørre å gro
Voks med meg
Sammen
Gro
Videre