Cliquemag spurte om hva som var den rareste plata i vinylsamlingen min, i forbindelse med crowdfunding av Løvehjerter-vinyl og Oslo-triologien boks. Historien under er mer rar enn skiva er rare (engelsk):

«Den mest ekslusive, eller rareste om du vil, plata jeg har i platesamlinga mi er på grunn av hvordan jeg endte opp med å ha den:

På begynnelsen av 2000-tallet dreiv jeg en platebutikk sammen med blant andre DJ Taus og Nuhhh, som het Sun Rekordz & Kanz i Møllergata 32 – hvor seinere Barongsai skulle starte. På åpningsdagen for den nye butikken hadde vi laget kake, og stod med partyhatter klare for å åpne butikken. Akkurat på slaget 10 om morgenen kommer de aller første kundene inn døra: Greg Nice og Smooth B fra den legendariske NYC duoen Nice & Smooth, sammen med Babo Sarr (som i seg selv er en Oslo-legende).

Babo skulle samme kvelden arrangere en konsert med en helt annen rapgruppe (Naughty By Nature), men de hadde avlyst i siste minutt, så Babo hadde klart å booke Nice & Smooth kvelden før som erstatning. Faktisk såpass i siste liten at de ikke rakk å få med seg DJ-en til flyplassen. Men det visste jo ikke vi noe som helst om, og skjønte ingenting da legendene kom inn døra i vår helt nye butikk.

De to begynner å kikke innom platesamlingen vår for å drepe tiden og finner etterhvert 10 eksemplarer av en tysk bootleg versjon av deres eget førstealbum. En bootlegutgivelse er helt enkelt når noen uten lov kopierer og trykker noen andres plate for salg, så det blir med andre ord en litt rar situasjon ut av det. Men Nuhhhh, som nok ikke eier skam, kontrer med å få gutta til å signere alle ti eksemplarer av plata. Mens de gjør det, finner Greg Nice ut at han selv må ha en av kopiene til sin samling – siden han tross alt aldri før hadde hørt om at noen i Europa pressa opp ulovlige utgaver av albumene deres.

Så den første plata vi noensinne solgte på Sun Rekordz and Kanz var en tysk bootleg av Nice & Smooth sitt første album, signert av Nice & Smooth selv – kjøpt og betalt for av Greg Nice. Jeg håper han fikk rabatt, men jeg kan ikke huske det. Seinere på kvelden ender jeg så opp med å være DJ for duoen på konserten deres (som i seg selv er en historie som burde skrives ned), siden deres egen jo ikke rakk flyet. Greg putter skiva i platebaggen min for å slippe å bære den rundt, men han glemmer så klart å ta den med hjem etter afterpartyet og dermed ender den opp hjemme hos meg. Så jeg har altså en tysk bootleg av et Nice & Smooth-album, først signert av Nice & Smooth, og som jeg så har solgt til Greg Nice. DET tror jeg er den underligste plata jeg har.»