Kategori: Intervjuer + media

4-stjerners

Inger Hagerup Nordahl Grieg fra 4-stjerners middag

Her er to klipp fra «min» episode av 4-stjerners middag som gikk februar 2020. Du kan se hele episoden her gratis på dplay (sesong 12, episode 18). Under brekker jeg ned litt av mitt vers til Inger Hagerup som jeg gjør den andre videoen. Den første videoen forklarer seg selv.

Det andre er fra underholdningsbiten hjemme hos meg, hvor jeg framfører Inger Hagerups dikt «Nordahl Grieg» og (deler av) mitt vers «Inger Hagerup».

Jeg skrev og spilte inn det til plata Løvehjerter Blant Slangene i en Tigerstad del 1 med Tommy Tee på beaten og Nosizwe på hooket, som du kan høre her.

Så – som det står i teksten – det første verset her er Inger Hagerups dikt til Nordahl Grieg etter at han omkommer, skutt ned over Berlin. Det andre er mitt vers til henne.

1

Hver natt når horisonten brast for Norges drømmestrender,
så holdt han landet atter fast som med en elskers hender.
Hans røde hjerte førte ham igjen til fedrelandet.
Og om å lengte visste han kan hende ett og annet.
Selv midt i dagens strid og brann stod drømmen alltid åpen.
Den ble i kampen for vårt land hans hemmelige våpen
Ungt må det hjerte være som har styrke til å bære
bestandig dette fedreland, dets skjensel og dets ære.
Ungt må det hjerte være som hver dag har hatt den samme
ukuelige sikre tros bestandig rene flamme.
Hvem måler ilden ut i tid? Så lenge flammer brenner
– vil Norge føle strøket av hans ømme elskerhender

2

Hver natt når horisonten brast for håp og kjærlighet
beskrev hun verdens kamp for livet rått med ærlighet
Hennes ord var mer enn strofer i vinden
En ny tids stemme for kvinner og refleksjoner av minner
For mange var hun lille persille min onkel triller piller
mot basiller alle de er brillefine
Min favoritt er det om tallene og bokstavene
De synger de sangene i hver bidige barnehage men
hennes penn var og en ildsint én, hennes tanke
visker skillelinjene mot sverdet, river gjennom arket
Stikker rett i hjertet hvis det sitter der på riktig side
Gjennom flere tiår gikk hun inn i og grep fatt i tiden
førtitallets svik og krig og fattigdom og kvinnesak
mange av de kunne like gjerne hvert skrevet i dag
Jeg gikk meg vill i hennes skogers dikt der fant jeg Finnmark
og idet så jeg Kurdistan og tidens tann og villskap
Ennå gryr det mot dag, vær utålmodig menneske!
Langsomt blir allting til, men kjapt kan allting revne
Så når de spør er det no slektskap mellom rap og dikt
Det første verset var Ingers, andre verset var mitt

Public Enemy anmeldelser og omtale

Oppdateres.

Promoe & Don Martin – Public Enemy er nå ute overalt digitalt og på kassett. Den kommer også på vinyl etterhvert. Hør plata her.

Dagsavisen gjorde et stort portrettintervju av meg blant annet om albumet og skriver

… plateaktuell med albumet «Public Enemy», som viser rapperen sintere og mer politisk enn på lenge. Låten «Bombefly II» er å finne cirka midtveis, og han er like sint på Norge som Gatas Parlament var i 2004. I sangens oppspark redefineres «svenske tilstander» av rapperen Promoe, og i «Bombefly II» er budskapet fra Don Martin tydelig: hvis du ikke liker flyktninger, slutt å skap krig, sier han, med litt andre ord.

Dagbladet gir plata dens andre anmeldelse og andre 5er. En av Norges etter min mening viktigste skribenter i vår sjanger, Mathias Rødahl, skriver:

«…Oslo-veteranen Don Martin på sitt kreativt beste. Lenge etter hans formative år som en av landets viktigste hiphop-pionerer. Når han nå slår seg sammen med sin svenske og hårfagre bror fra en annen mor på «Public Enemy», er det likevel ikke bare en nostalgisk gavepakke for alle som vokste opp i et ekkokammer av «Modern Day City Symphony», Battle of the Year-videoer, fatlaces og Montana-bokser.


Som tittelen tilsier ønsker Promoe og Don Martin å vekke til live hiphopens politiske engasjement fra seint 80-tall og tidlig 90-tall, og sette det i en moderne kontekst i vår stadig mer sinnsyke Trump-samtid. Det klarer de to gamle samarbeidspartnerne langt på vei, selv om den 10 spor korte skiva aldri helt når den samme revolusjonære energien.


Som album generelt er «Public Enemy» derimot et helstøpt prosjekt. Produsert av et svenskt stjernelag med DJ Large i spissen. Variasjonen mellom de to rapflowene gir utgivelsen en ekstra dimensjon, mens skandiduoen forenes rundt budskapet om antirasisme, politikerforakt, åpne grenser, krigsmotstand og medmenneskelig solidaritet.


Et opprørsk manifest som har preget begge rappernes karrierer siden dag én, men i dag føles mer aktuelt enn noensinne.»

Releasedagen var jeg innom Siri & Ali på P13s Selskapssjuk og snakka om samarbeidet, første gangen jeg så Looptroop, noen av låtene og historier bak.. Hør det her.

Nöjesguiden (svenske Natt&Dag) har gitt den første svenske anmeldelsen – og min første svenske noensinne (?): «Jag kan verkligen inte norska överhuvudtaget. Vågar därför inte ens kommentera något om Don Martins verser. Men ljudmässigt låter de bra i alla fall».

Første anmeldelse ut var Dagsavisen. Espen Rusdal kaller plata vår Norsk-svensk samarbeid på sitt beste og skriver «Public Enemy» er en plate som er lett å like, passe kort og blir med deg en stund etterpå. Rett og slett slik en god plate skal være i 2019.

Public Enemy



Duoen Promoe og Don Martin er ute med et kort album, ti spor på 32 minutter, spilt inn i Tee Productions Oslo og Tinitus i Stockholm. Tittelen «Public Enemy» plasserer utgivelsen i et politisk univers, med sine assosiasjoner til Chuck D og kompani. (…) Tekstene maler et melankolsk bilde av verden i dag, men med et aldri så lite håp og litt optimisme her og der.



Vi ender dermed opp med en konsis plate, der duoen går rett på sak. Som det heter i åpningen. «På tide med den smertefulle sannheten. Jeg kan ikke lenger gjemme meg; her er vårt manifest. Til alle Løvehjerter, kampen den fortsetter».



En slags nyinnspilling av Gatas Parlaments «Bombefly», «Bombefly II», er skremmende aktuell med sitt sample av Jens Stoltenberg, der han hyller Norges medlemskap i NATO. «Er det det som er demokrati? Å bestemme en krig på SMS, så sender vi fly?», sier Don Martin. (…)



En politisk plate? Ja vel. Men samtidig en rad meget fengende låter som spenner fra moderne hip hop, til jazz og litt reggae. Romsåsrapper Don Martin har alltid gitt en stemme til utskudd, svake og marginaliserte. Det er også perspektivet her. Men det er samtidig plass til refleksjoner og minner. Som i sarte «Gamle bilder», der vi får høre om alt som kunne vært og ikke ble noe av. «Mens jeg blar blant bildene mine, finner jeg gamle venner som med tiden kanskje ikke finnes andre steder, enn der vi samler dem sammen, så de ikke falmer fort. Der klamrer de seg fast som om det hjalp oss mot å falle bort».