Tag Archives: Gatas Parlament

Løvehjerter Blant Slangene … – del 1 låt for låt

Her er del 1 av mitt album Løvehjerter Blant Slangene i en Tigerstad brukket ned låt for låt (opprinnelig for 730). Den øverste videoen inneholder hele plata som video. Del 2 kommer finner du her.

Når livet ikke gir deg budsjettet til Beyonce lag likevell limonade

«<3 i Oslo» (intro)

– Løvehjerter blant slangene i en tigerstad er tredje og siste del av Oslo-triologien Tommy og jeg begynte på med En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt. Hun som snakker først her åpna også Romsås-albumet, men kunne da bare si «dadada». Nå «rapper» hun sjøl. Vi har delt plata i to fordi den som byen vår har mer enn en side, og selv om Løvehjerter er én plata har den to sounds, to sinnsstemninger, to forskjellige undertoner.

– Da jeg skulle skrive førstealbumet, og tenke på hvordan min egen plate burde være etter så mange år i et band, måtte jeg tilbake til hvordan det ville vært uten det bandet. På en måte er den første skiva mitt oppvekstsplate, Mann For Min Hatt er fra og samler tanker og ting fra en mellomperiode, mens denne nye plata er mer hvor jeg er nå. På begge sidene. Denne delen handler kanskje mer om motgang, motvind og trass.

«Ordfører» (med Chirag og Jonas Benyoub)

– Ordfører er både en Oslo-låt og et Don Martin-anthem. Den beskriver hvem vi skriver for og til. For alle de som ikke bare glir igjennom livet fra et glansbilde til et annet. Som gjør det de må. Som ikke bare hopper nonchalant gjennom livet som om alt var bra alltid. (Jonas Benyoub som gjør hooket er også med på neste del).

«Nordahl Grieg Inger Hagerup» (med Nosizwe)

– Jeg er stor fan av voksendiktene til Inger Hagerup. Mange kjenner barnediktene hennes, men det er den sylskarpe harde pennen hennes i de dikta virkelig ikke mynta på barn som de virkelig bra. Min farmor Gladys og Inger var bestevenninner begge kunstnere, og hang ut mye. Da var jeg en liten gutt, men som voksen oppdaga jeg de andre sidene ved det hun skrev. Et av de jeg kom over er hennes dikt til Nordahl Grieg, som jeg også er stor fan av. Så denne låta består helt enkelt av at jeg rapper hennes dikt til Nordahl i vers 1, og så har jeg skrevet mitt eget til henne. Det handler for meg både om dem som diktere men også om de som går inn i og griper sin tid. De som står steilt mot tidens motvind. Vi trenger de mer nå enn på lenge. Nosizwe som jeg både er stor fan av og god venn med, og som så trådene som ligger under i låta med engang, gjør hooket. Se opp for det hun slipper sjøl snart.

«Berg og Dalbane» (med Boss Castro)

– Denne låta handler såvel mye om oppturene og nedturene alle artister har, uansett hvor stort eller smått man gjør det, og hvor komplisert det er å spille i band – som den handler om min konkrete reise fra å nesten kaste inn håndkleet til plutselig å ha en solokarriere som tok av mer enn det gjorde for oss på mange år. Og om å få gjøre min egen greie, som jeg tror at på mange måter Norge ikke hadde vært klar for om jeg gjorde på den måten vi gjør nå for ti år siden. Pluss den handler såklart om bruddet med bandet jeg brukte mye av oppveksten min på – og som jeg ikke er med i lenger.

«Del av meg» (med Boss Castro og Fela)

– Del av meg handler om å vokse opp, om hvordan den bagasjen du får med deg former deg og er med på å bestemme hvor du går i livet. Men også om de valgene man må gjøre for å bestemme hvem man her. Jeg har med meg min makker og høyre hånd Boss Castro og vår bror Fela.

«Alle må falle»

– Jeg ser på folk rundt meg og folk jeg har kjent hele livet. Alle går på en smell, men spørsmålet er om du har lært å reise deg opp igjen etterpå. Man må lære å prøve og feile for å få til noe. Og å lære å møte motgang uten å gi opp. De sier alt som ikke dreper gjør deg sterkere. Jeg tror ikke det, for ingen av oss kommer til å herdes helt. Men det som er sikkert er at ingen lærdom læres lett som lar deg løse det som livet kaster på oss, og særlig det som ikke er som planen.

«Hold fast»

– Det kan virke som om hele verden er helt av hengslene, og det er den. Vi sitter dypere fast i bærsjen enn på lenge, også her i Europa. Og vi står nok ovenfor noen alvorlige år og flere problemer kommer tilbake til oss med tidevannet. Men da er det enda viktigere å ikke begynne å vakle, å ikke miste gangsynet sitt, og å ikke gi opp verden. Hvordan vi ter oss i tider av krise og konflikter er det som dømmer oss, ikke hva vi gjorde da alt gikk vår vei. Så når det virker som om verden spinner ut av kontroll, må vi fastne grepet, ikke slippet taket. Hold fast.

Et lite intervju om å få sparken fra Gatas Parlament – og låta

Jeg gjorde et intervju med Dagbladet om å få fyken fra Gatas Parlament – og låta om det som er ute nå. Over kan du se videoen.

– Elling fortalte meg at de ville gjøre ei skive uten meg, og slik var det bare. Da følte jeg at de hadde bestemt seg for at jeg ikke var med i bandet lenger. Å gi ut ei plate uten meg var å gi meg fyken, sier Don Martin

Don Martin slipper i dag låta «Berg- og dalbane» om alle oppturene og nedturene i karrieren. Her rapper han blant annet at «ethvert band har et komplisert indre liv, og hvis man løser det får man Nobelprisen i kjemi».

– Å være i et band over så mange år som Gatas Parlament eksisterte, ble litt som å være kjæreste, kollega og bestevenn med de samme folka som du var med da du var fjorten år. Man vokser fra hverandre på veien. Det blir som en klassetur som aldri tar slutt, der du plutselig blir voksen, sier rapperen.

I låta skriver han også at «det føltes som det stoppa opp, og noen ganger er det bare sånn at nok er nok». I 2012, mens han enda var en del av Gatas Parlament, vurderte han nemlig å gi seg som musiker.

– Vi hadde ikke vært den samme enheten på mange år. Jeg følte at vi ikke kom noen vei som band sammen. Selv om vi lagde låter, var det vanskelig å få det til å funke. Jeg hadde aldri noen planer om å gå videre med karrieren og kutte ut Gatas Parlament, men jeg holdt på å gi meg med musikk.

Les mer av intervjuet hos Dagbladet eller se og hør videoen til låta.

Ny låt og video: Berg og Dalbane – om bruddet med Gatas Parlament og å gå solo

I dag er videoen til den første av mine nye låter ute. Det er en dagbok fra berg og dalbanen det har vært å gå solo. Om å gå fra å nesten kaste inn håndkle og gi opp som musiker. Å føle at tida og momentet var ferdig. Og så få en ny vår og større suksess enn jeg kanskje har hatt noen sinne med å gjøre min egen greie, en egen greie som jeg følte var mer som meg.

Men ikke minst er det et tilbakeblikk på Gatas Parlament og alt vi fikk til. Bandet jeg har vokst opp i og brukt mye av livet mitt på. Som jeg har spilt land og strand rundt med, vært i rettsak med, vært etterforsket av PST såvell som politiet med, spilt inn mange plater med og turnert mellom bakkar og berg siden jeg såvidt hadde skjegg. Men nå er jeg altså ikke med der lenger. Jeg skreiv denne låta da det ble klart at de andre i bandet fortsatte uten meg. Her er videoen:

Den er på samme måte et overblikk. En dagbok fra albuminnspilling i Tee Studios og videoinnspilling kalde vinternetter fra Sinsenkrysset til Andalusiske middelalderborger. Fra vi slapp låta som oppvarming for Karpe Diem i et smekfullt Oslo Spektrum. Fra å skrive tekster til å vinne Spellemann. Og noen av de over 150-200 konsertene vi har spilt siden albumet slapp. Men den er også et tilbakeblikk på alt vi fikk til som Gatas og historien som jeg kommer fra. Å se igjennom alle klippene til denne videoen har vært heftig. Spesielt alle de gamle Gatas-klippene som vi har gravd opp. Man kan lett glemme ting når det går slag i slag.

Gatas Parlament er altså ikke nedlagt, men fortsetter uten meg. Så med denne låta lukker jeg et kapittel for min del og blar videre til mitt neste. Håper du liker det.

Salute!