Denne sangen, som jeg skrev teksten til for Samvirkelagets album i 2007, har dessverre blitt relevant de siste ukene. Først valgte Chile i desember Jose Kast til president, en Pinochet-supporter og sønn av en tidligere nazi-offiser som flyktet til Latin-Amerika fra rettsprosessene etter andre verdenskrig. Storebroren til den nye presidenten var også minister under det brutale fascist-regimet til Pinochet. 

Kast vant valget over venstresidens kandidat, Jeanette Jara. Selv om hun ikke er i slekt med folkesangeren Victor Jara, som det første verset mitt i denne blant annet handler om, er det en grusom ironi i at en tilhenger av fascist-regimet til Pinochet vinner over en dame som bærer navnet til et av dets mest kjente offer. 

Da General Augusto Pinochet i 1973, med god hjelp fra CIA og ikke minst krigsarkitekt Henry Kissinger, kuppet makten fra den valgte presidenten Salvador Alliende, samlet fascistene tusenvis av politiske motstandere på stadion i Santiago. En av dem som ble torturert og drept var folkesangeren Victor Jara. «Prøv å spill gitaren din nå» sa militæret da knakk hendene hans. Victor Jara svarte med å synge «Venceremos». Han overlevde ikke.

Og så denne uka gjorde Trump ferdig jobben Bush ikke fikk til: USA kidnappet Venezuela sin sittende president. Det er nemlig ikke første gangen USA prøver å ta kontroll over Venezuelas enorme mengder olje ved å kidnappe presidenten i landet. Daværende (og utvilsomt demokratisk valgte) Hugo Chavez ble også forsøkt veltet og kidnappet i et kupp – hvor planen var å sende ham til USA i et ventende fly. Dokumentaren om kupp-forsøket, og kampanjen opp mot det, heter «The revolution will be televized», og er lett å finne på nett. Den anbefales.

Kanskje lyktes de ikke dengang fordi USAs daværende president George W Bush hadde fokuset andre steder. Han var mer opptatt med å gjøre ferdig det faren hans (også George Bush) ikke hadde klart – å kvitte seg med sin tidligere allierte Saddam Hussein og sikre seg (you guessed it) Irak sin olje og enorme ressurser. 

Den gangen gjaldt påstandene masseødeleggelsesvåpen, ikke narkotika. Hverken da eller nå slåss amerikanskernes krigsmaskineri for demokrati eller menneskerettigheter (og uansett hvor mye man måtte mislike Maduro har han aldri vært like ille som ligaen Saddam var i). Men kaoset som fulgte da USA «frigjorde» Irak med sine «smarte bomber» og mangeårig okkupasjon, drap, plyndring og ødeleggelser «for demokrati», fortsetter den dag i dag.

«Djevelen kom hit i går, og det lukter svovel fortsatt» sa Hugo Chavez da han talte foran FNs generalforsamling i 2006. Han siktet til at George W Bush, «el propio diablo», sønn av tidligere CIA-sjef og ex-president George Bush, stod på samme talerstol dagen før. Han kjente igjen lukta.

Jeg håper det går bedre denne gangen, at historien ikke gir meg rett. Men, selv om det lukter svovel i Latin-Amerika igjen, holder jeg ikke pusten.

«Det lukter svovel», Samvirkelaget 2007

Vi er i Chile, skriver ellevte september nitten søttitre
Det lukta svovel, ut av skyggene steg Pinochet
Santiago hadde falt for satans sendebud
De sier Latin-Amerika har blitt glemt av gud
Jeg er ikke religiøs, men jeg veit det stinka svovel
Når marionettene til Kissinger tok dansen over
Stanken steg fra stadioen der dem drepte Victor Jara
Ernesto hadde kjent den tidligere i Guatemala
Og når de seinere jakta E. Guevara ned
Var det ikke krutt det lukta sterkt av mens de slakta Che
Så vi tror Hugo Chávez når han sier at det stinker svovel
(Han har sett djevelen før) og veit det er ikke over

Refreng.

Det er om morgenen i Caracas cirka tretti år etter
USAtan er kanakas, likeså lokale marionetter
Arméen avsetter/kidnapper presidenten
Falske forretningsfolk inntar residensen
Det lukter svovel i en verden regjert av
En sønn av CIA som tar helt av
Her gjelder en ultra-avansert jantelov
Som blir opprettholdt, solgt med tvang og vold
Du skal ikke tro at du kan komme her og styre sjøl
Så Hugo Chávez fant seg plutselig inni dyrets klør
Det hele så ut som en dårlig reprise
Men tida skal vise at ting ikke blir helt
Som planlagt denne gangen, moralen i denne sangen
Er at historie er ikke gitt, sjøl om det virker fanget
I en ubrytelig ring, men dansen er ikke over
(Djevelen kan drives bort!)Sjøl om det stinker svovel