Det blir releaseparty for albumet Public Enemy og konsert med Promoe & Don Martin fredag 15. februar på lille John Dee. Promoe tar også med seg CosMiC fra LTR som vår DJ og hypeman.
«Alle som har sett Looptroop Rockers eller Don Martin live skjønner at det blir fest når gutta har releaseparty for den nye plata. Og med så solide kataloger i baklomma hver for seg er det duket for en legendarisk kveld».
Hver uke framover har vi konkurranse her og plukker 1-2 vinnere som får premie. Det blir forskjellige premier hver uke, noen capser, noen t-shirts, noen plater.
For å være med i konkurransen svar på spørsmålet under:
… plateaktuell med albumet «Public Enemy», som viser rapperen sintere og mer politisk enn på lenge. Låten «Bombefly II» er å finne cirka midtveis, og han er like sint på Norge som Gatas Parlament var i 2004. I sangens oppspark redefineres «svenske tilstander» av rapperen Promoe, og i «Bombefly II» er budskapet fra Don Martin tydelig: hvis du ikke liker flyktninger, slutt å skap krig, sier han, med litt andre ord.
«…Oslo-veteranen Don Martin på sitt kreativt beste. Lenge etter hans formative år som en av landets viktigste hiphop-pionerer. Når han nå slår seg sammen med sin svenske og hårfagre bror fra en annen mor på «Public Enemy», er det likevel ikke bare en nostalgisk gavepakke for alle som vokste opp i et ekkokammer av «Modern Day City Symphony», Battle of the Year-videoer, fatlaces og Montana-bokser.
Som tittelen tilsier ønsker Promoe og Don Martin å vekke til live hiphopens politiske engasjement fra seint 80-tall og tidlig 90-tall, og sette det i en moderne kontekst i vår stadig mer sinnsyke Trump-samtid. Det klarer de to gamle samarbeidspartnerne langt på vei, selv om den 10 spor korte skiva aldri helt når den samme revolusjonære energien.
Som album generelt er «Public Enemy» derimot et helstøpt prosjekt. Produsert av et svenskt stjernelag med DJ Large i spissen. Variasjonen mellom de to rapflowene gir utgivelsen en ekstra dimensjon, mens skandiduoen forenes rundt budskapet om antirasisme, politikerforakt, åpne grenser, krigsmotstand og medmenneskelig solidaritet.
Et opprørsk manifest som har preget begge rappernes karrierer siden dag én, men i dag føles mer aktuelt enn noensinne.»
Releasedagen var jeg innom Siri & Ali på P13s Selskapssjuk og snakka om samarbeidet, første gangen jeg så Looptroop, noen av låtene og historier bak.. Hør det her.
Nöjesguiden (svenske Natt&Dag) har gitt den første svenske anmeldelsen – og min første svenske noensinne (?): «Jag kan verkligen inte norska överhuvudtaget. Vågar därför inte ens kommentera något om Don Martins verser. Men ljudmässigt låter de bra i alla fall».
Første anmeldelse ut var Dagsavisen. Espen Rusdal kaller plata vår Norsk-svensk samarbeid på sitt beste og skriver «Public Enemy» er en plate som er lett å like, passe kort og blir med deg en stund etterpå. Rett og slett slik en god plate skal være i 2019.
Public Enemy
Duoen Promoe og Don Martin er ute med et kort album, ti spor på 32 minutter, spilt inn i Tee Productions Oslo og Tinitus i Stockholm. Tittelen «Public Enemy» plasserer utgivelsen i et politisk univers, med sine assosiasjoner til Chuck D og kompani. (…) Tekstene maler et melankolsk bilde av verden i dag, men med et aldri så lite håp og litt optimisme her og der.
Vi ender dermed opp med en konsis plate, der duoen går rett på sak. Som det heter i åpningen. «På tide med den smertefulle sannheten. Jeg kan ikke lenger gjemme meg; her er vårt manifest. Til alle Løvehjerter, kampen den fortsetter».
En slags nyinnspilling av Gatas Parlaments «Bombefly», «Bombefly II», er skremmende aktuell med sitt sample av Jens Stoltenberg, der han hyller Norges medlemskap i NATO. «Er det det som er demokrati? Å bestemme en krig på SMS, så sender vi fly?», sier Don Martin. (…)
En politisk plate? Ja vel. Men samtidig en rad meget fengende låter som spenner fra moderne hip hop, til jazz og litt reggae. Romsåsrapper Don Martin har alltid gitt en stemme til utskudd, svake og marginaliserte. Det er også perspektivet her. Men det er samtidig plass til refleksjoner og minner. Som i sarte «Gamle bilder», der vi får høre om alt som kunne vært og ikke ble noe av. «Mens jeg blar blant bildene mine, finner jeg gamle venner som med tiden kanskje ikke finnes andre steder, enn der vi samler dem sammen, så de ikke falmer fort. Der klamrer de seg fast som om det hjalp oss mot å falle bort».
