(Coverart av Martin Lundell)
I dag har vi lagt ut ”Motgift EP” som MP3. Last låtene ned enten hver for seg eller hele plata som en zip-fil.
Don Martin og Supa Sayed – Motgift Ep (ZIP 20MB)
En og en låt:
Don Martin og Supa Sayed – Prelude
Don Martin og Supa Sayed – Grorud Granitt
Don Martin og Supa Sayed – Supa Serum
Don Martin og Supa Sayed – Dikt Underveis
Don Martin og Supa Sayed – Idol Robin
Don Martin og Supa Sayed – Motgift
Ett år har gått siden Supa Sayed og jeg slapp Motgift Ep. Stress.no ba oss da kommentere låtene på skiva. Vi mente som følger:
“Motgift”
I motvekt til markedskreftenes mediemonopol har vi laget litt medisin: En liten dose motgift mot møl – midt blant all meningsløs masseprodusert søppel. En organisk rapskive for de som liker jazz mer enn poprap og bråk. Vi har skrevet og spilt den inn i fjor, i studioet til Jester. Quest har mikset plata.
Om coveret: Det finnes et ordtak som sier at “den som veit hvordan pølser og lover lages sover dårlig om natta”. Martin Lundell har som alltid laget artworken. Han mener at pølse er en metafor på hva det er vi og samfunnet vårt trenger motgift mot. Vi dytter alle i oss en masse dritt vi ikke veit hva er i uten å tenke oss om – mentalt så vel som matmessig. I gjennomsnitt spiser hver nordmann hundre pølser i året. Og da snakker vi altså bare om mat.
“Grorud Granitt”
Den første låta vi lagde på norsk sammen, og ble spilt inn samtidig som vi spilte inn Situation Normal All Fucked Up, hvor også halve låte er å finne som umikset secret track. “Grorud Granitt” er fra før et steinknuseri på Ammerud, hvor det brytes ut en spesiell form for svært hard og rødlig stein, som blant annet er brukt i fundamentet på endel større bygninger og skulpturer. Der har vi også spilt inn deler av videoen til låta, som du kan se på TV eller Gatasp.no. Den følger på en måte samme tematikk som tittelen på skiva. Det virker som om det er blitt jævlig populært å være hoven og dust, særlig i rapsammenheng. Vi prøver å være det motsatte.
“Supa Serum”
Supa Sayeds første sololåt på norsk handler om et serum Supa vil sette sammen som medisin mot den alvorligste sykdommen menneskeheten lider av. Hør på låta så finner du ut hva. Det er endel forvirring rundt hvem Supa Sayed er og hvorfor hun ikke stiller opp på bilder eller konserter. Supa mener hun vil lage musikk for å lage musikk, og ikke vil være med i trynefaktortull og kjendisvås. Derfor er hun anonym.
“Dikt Underveis”
I nær slekt med låta “Subway Style” – bare betraktelig bedre. Dikt Underveis er navnet på de (ofte fullstendig uforståelige) diktene som Sporveien henger ut på t-banen. Martin, som fikk månedskort før han ble tenåring, har hatt lyst til å skrive en ode til banen lenge, men har venta med å gjøre det ordentlig til han kom over på norsk for alvor. Dette er en kjærlighetserklæring til t-banen, samtidig som det er et angrep på de patetiske idiotene i Sporveien som bestyrer banen så ræva som de gjør.
“Idol Robin”
Hvem er idolene og idealene våre i dag? Er det virkelig de meningsløse fjompenissene som kjemper om å komme seg inn i idiotboksen for å få overfladisk oppmerksomhet? Er alle folks forbilder knytta til overfladisk status ut i fra hvor stort antall andre folk som veit hvem personen er? Eller penger? I så fall er det kanskje ikke så rart at det går så sakte framover som det gjør fortiden. “Idol Robin” handler om en Robin som burde vært ideal for tankemåten til flere av oss.
“Motgift”
Litt medisin, helt enkelt. Bitte litt luft når man føler at man drukner i all masete moderne musikk. God fordøyelse!
(Vinylcoveret, igjen av Martin Lundell).
I dag er det altså et år siden første festen på Dattera til Hagen. Ved en misforståelse skreiv Aftenposten tre ganger i løpet av en uke misvisende informasjon om når festen var. Selv om det i og for seg kom nok folk på festen til tross for forsøksvis desinformasjons sabotasje, fikk vi det for oss at vi skulle ha en fest til – mye antagelig også fordi jeg og DJ Taus synes at folk gikk altfor tidlig hjem. Vi var fulle og ville spille plater hele natta. De hadde jobber og ville gå hjem etter konserten.
Derfor arrangerte vi et nytt releaseparty på et nytt sted, ca tre uker etter. Denne gangen i helga. Der ble det tjåka fullt og på et tidspunkt verserte rykter om at gulvet ville briste. Men dessverre viste det seg dagen etter at den (noe aggressive) dørvakta hadde nekta flere ikkehvite i døra med de vanlige latterlige og umiskjennelige påstandene som dørvakter ellers bruker for å sile ut folk.
Noe sånt kunne vi jo ikke vedkjenne oss, så vi måtte pent ha release en tredje gang, og i den sammenhengen slapp vi også plata på 7” vinyl. Til sammen var det altså tre fester for den samme (lille) plata, alle tre godt befolka og av forskjellige folk. (Note to self: Neste gang kanskje vi kunne hatt det et litt større sted, og alle kunne kommet samtidig).
I forbindelse med første festen var jeg på TV Oslo og viste fram videoen til låta “Grorud Granitt”.
Vi kommer sjøl til å feire jubileum på hemmelig sted. DJ Taus, jeg og Leo skal spille plater – hvis du kjenner noen av oss ta kontakt så du får vite hvor det er. Supa Sayed er (for de som kjenner henne) i eksil og holder fest der hvor hun er – ta kontakt med hun der hvis du veit hvor.
I alle fall legger vi også ut plata som mp3. Hvis du i løpet av det året som har gått ikke har funnet noe sted å kjøpe den for en femtilapp eller klart å oppdrive den som mp3, er altså redningen nær. Det er selvfølgelig fortsatt mulig å sikre seg en CD for femti spenn, eller en svært eksklusiv vinyl sjutommer for søtti spenn.
Kommentarer