Forfatter: Don Martin

Linje 5 av Zeshan Shakar og Don Martin

Zeshan og jeg har skrevet et skuespill for Det Norske Teatret som har premiere på Rommen scene i høst. Det heter «Linje 5» og skal selvfølgelig foregå på Femmern. Både Zeshan og jeg er oppvokst på linje 5.

«Linje 5» er produsert i samarbeid med SPKRBOX som også står bak blant annet «Blokk til Blokk» og bokseforestillingen «BEST». Cici Henriksen og Hedda Sandvig fra SPKRBOX har regi.

Jeg spiller også i stykket. Men ulikt Blokk til blokk spiller ikke jeg meg.

Premieren og alle forestillingene i oktober solgte ut i sommer – månedsvis før premieren. Nye billetter til forestillinger i desember er lagt ut nå her. Forestillingen er utsolgt ut 2020.

Foto av Magnus Skrede.

Vil du ha mail når noe nytt som dette skjer?

Blokk til blokk får Oslo bys Kunstnerpris

Mens vi alle satt i karantene fikk vi en veldig hyggelig nyhet:

«Konsertforestillingen «Blokk til blokk» tildeles Oslo bys kunstnerpris for 2019 for å ha brakt en sentral del av Oslos nyere historie til teaterscenen, med en konsertforestilling som kombinerer høy kunstnerisk kvalitet og bred appell»

I begrunnelsen står det videre

SPKRBOX ved Cici Henriksen og Jonathan Orellana Castro, Don Martin, Felipe Orellana Castro og Hedda Sandvig for konsertforestillingen «Blokk til blokk»

«Konsertforestillingen «Blokk til blokk» handler om å vokse opp i blokk i Groruddalen på 90-tallet, stolthet over Oslo øst og hiphop som sosialt og musikalsk samlingspunkt.

Hiphop-artistene Don Martin, Fela og Castro gir gjennom forestillingen et intensivkurs i hiphopens historie, og personlige fortellinger som gir et innblikk i Groruddalens og Oslos mangfold. Forestillingen har i pressen fått omtaler som «Vinterens viktigste stemme fra asfalten» (Aftenposten 28.01.2018) og «..burde bli obligatorisk for ungdomsskoleelever, politikere og sosialarbeidere» (Dagsavisen 28.01.2018), og har spilt for fulle hus på Det Norske Teatret fra høsten 2017 til høsten 2019″

Det er bare en ting å si: Takk, Oslo.

Prisene skulle blitt delt ut i Rådhuset i mai men siden alle er i karantene kan vi hverken møtes for å ta i mot prisen eller feire, så bildene her er gamle. Men omtrent sånn her ville det sett ut.

Så litt seinere på kvelden

Blokk til Blokk spilte 2018-2019 for fulle hus på alle Det Norske Teatrets scener + lenge på Rommen Scene som vi også åpnet som satelittscene for DNT. Vi avslutta forestillingens reise i Oslo november 2019.

SPKRBOX som vi får prisen med er kollektivet står bak å utvikle Blokk til Blokk fra en ide til ordentlig forestilling. De har blant annet i år også hatt forestillingen Best, om Stovner bokseklubb, på Rommen scene.

I fjor fikk Blokk til blokk også Ungdom og fritids ærespris:

– Vi ønsker å takke dere for deres arbeid direkte med ungdommene, men også for at dere bruker egne kunstneriske ferdigheter og scenerom til å fremme bedre oppvekstvilkår for ungdommer i Oslo. Både med pennen, musikken og på teateret. Dere har hjertet og hodet på riktig sted. Tusen takk, sier styreleder  i Ungdom og Fritid, Trine Ottosen.

Oslo kommunes kunstnerpris deles ut hvert år til flere og gikk i år også til Samisk hus, Østensjø barne- og ungdomsteater, Frank Znort Quartet og Inger Sannes. Gratulerer til dem også.

Alle bilder av broder Samir Madad

Superstars anbefaler serier og podcast for din karantene

I disse karantinetider er det viktig å holde hodet klart – og da kan det være bra å ha noe å følge med på. Superstars sender hver fredag på P13 uansett om vi er i lock down eller ikke – og vi har 79 episoder du kan sjekke ut om alt fra Stormzy til Salam Remi, B.O.L.T Warhead til Bob Marley. Du kan så klart også sjekke ut serien vår om hiphops historie på plate.

Jørgen har også laget en liten liste med serier han vil tipse om som du finner lenger her nede, og vi kommer til å oppdatere her på denne sida litt underveis.

Hvis du hører på programmet veit du at vi ofte snakker om serier og andre podcaster. De siste månedene har vi blant annet tatt for oss Netflix-dokumentarserien «Who killed Malcolm X», «Godfather of Harlem» og mer. Våre reviews av de kan du selvfølgelig høre på programmet.

Sist fredag skulle vi egentlig ha besøk av Jonis Josef for å snakke om sin nye sesong av «Kongen av Gulset» som er ute på NRK nå. I steden måtte vi sende live fra lock down fra Goodshit Radio HQ med Jørgen på telefon. Vi begynner derfor med å anbefale begge sesongene av «Kongen av Gulset» til alle som forstår litt hood-humor. Jada, vi har sett alle sesongene av Everybody Hates Chris mange ganger, men vi synes denne serien er dritfet. Se begge sesongene på NRK.no

  • M

Jørgen anbefaler serier for koronatid:

HUNTERS (Amazon Prime)

Denne har jeg nevnt så vidt på sending også, men kan like gjerne ta den med her. Al Pacino er straks aktuell i filmatiseringen av Phillip Roths klassiske og akk så blodaktuelle «I Married A Communist» (og nei, den handler ikke om at jeg starter radioprogram med Donen av Groruddalen). I mellomtida kan man se han skinne her, i denne serien som har med Jordan Peele som excecutive producer, altså han afroamerikanske tidligere komikeren som scorer stort og revitaliserer sjangeren med skrekkfilmer som «Us». Han revitaliserer også Luniz´ «I Got Five On it» som kjenningsmelodi. I år er han også aktuell med en remake av «Candyman» og serien «Lovecraft Country».

Premisset for serien er at USA etter andre verdenskrig tok de skarpeste hjernene fra det tredje riket, ga de ny identitet i USA og jobb for den amerikanske regjeringens forskjellige armer (noe Martin mener også hendte). Al Pacino leder en superheltaktig vigilante-gruppering som sporer opp gammelnazier i eksil, for å ta livet av dem på kjipe måter.       Den er satt mot slutten av 70-tallet, og tidskoloritten er funky som faen. Den er over the top, og inspirert av både Tarantino og Marvel. Det blir nesten litt mye av det gode om man skal være kritisk, men herre gud. Bare Pacinos fantastiske innsats selv, med sin beste rolle på årevis, er verdt Prime-abonnementet.

Har du ikke Prime, sier du? Hvis karantenen vedvarer er «Man in the High Castle», «The Looming Tower», og den tyske gangsterserien «4 Blocks» veldig gode grunner for å gi tjenesten en sjanse. Pluss diverse lugubre gufs fra 80-tallet. Hvis du som meg er vokst opp med Moviebox og leide VHS-filmer, kan jeg opplyse om at de har kjøpt rettighetene til nesten samtlige Bud Spencer & Terence Hill-filmer (!!!!!!!!!).

EMPIRE (Viaplay)

Da jeg vokste opp på Ørnes, hadde vi filmer, serier og musikk som vi kalte for «tyggegummi». Det var, eh, kunst som hadde mye «smak» men som ikke hadde noe substans eller «næring», som ikke tjente noen annen funksjon enn å gi deg litt bedre smak i munnen der og da. Kanskje vi kan kalle det «Guilty pleasure» nå, men det fordrer at man har noenlunde fuckings SKAMVETT. Det har jeg ei. Jeg har prøvd å se «Empire» før, men klarte bare en episode eller to før det hele falt på sin egen urimelighet og jeg gladelig strømmet meg videre til noe annet. Men rett før Koronaen gjorde oss alle til fotlenkesonere oppdaget jeg nå at Viaplay-abonnementet mitt var i ferd med å gå ut, og jeg og kona trengte noe å se på. Jeg ga det en sjanse til. Så i likhet med mine tidligere fullstendige hangups i «Beverly Hills 90210» på 90-tallet, i «Friends», ja nå senest til og med i «Kardashians»: «Empire» er min nye HELT SKAMLØSE pleasure!

«Empire» er en vaskekte hiphop-såpeopera, satt opp etter «Falcon Crest» og «Dynastiet»-mal, med en intern maktkamp som nesten kan rivalisere det  (sykt undervurderte) Kevin Costner-comebacket «Yelllowstone», en dæsj «Hustle & Flow» og en hel masse «Moesha». Nei, fuck it «The Kids From Fame»!!! HAH!

Det er mere drama i en episode enn i et år i den blå-blå regjeringa. Det er banalt, cheezy og til tider så forutsigbart at du kan gå deg en tur på restaurant og komme tilbake, og fortsatt forstå hva som skjer. Men du vil sannsynligvis ha gått glipp av tre-fire låter, fremført av en av sønnene i imperiet, et par sexscener mellom folk som ABSOLUTT ikke burde ha seg, fire forsøk fra enten mor eller far på å vinne tilbake en eller alle av sønnene sine, et drapsforsøk eller to og en artist som klikker. MINST.

Pappa Luscious Lyon får i starten av serien beskjed om at han har en dødelig sykdom, og han må bestemme seg for hvilken av hans tre sønner som skal få overta Empire Records, plateselskapet, og ja, imperiet han har bygd opp med egne hender. Luscious er rapper-turned-mogul, og spilles overbevisende og hella dramatisk av Terrence Howard. Samtidig kommer eksen hans og Baby Mama Cookie ut av fengsel etter 17 (!!!) år. Hun vil ha sin del av kaka. Samtidig har Luscious en gangsterfortid som hele tiden holder på å innhente han, og ikke minst er hans tre guttunger både ekstremt bortskjemte, helt vilt drama queens og like pretensiøst ambisiøse.

Han ene er på toppen av det hele homofil, noe den old school-innstilte Luscious ikke takler veldig bra, og han andre er bi-polar, mens han tredje er selvutnevnt fitteprins og har et selvbilde som får Kanye i sine glansdager til å virke usikker.  Her er det mye som skal med, og det stopper aldri. Fra episode til episode forandrer alliansene og konstellasjonene seg, søsknene blir venner og uvenner raskere enn du kan si «John Singleton vrir seg i grava si».

Glemte jeg av at mamma Cookie ikke bare er mere gangster enn pappa, men også har tystet til FBI? «Empire» er gaven som aldri slutter å gi. Jeg er kommet litt over halvveis i sesong to, og har nesten mistet totalt oversikt.

Det er cheezy som bare faen. Det er den gode, gamle bilulykken. Det er umulig å slutte å se når du først har begynt. Som Gasolin´ og salige Kim Larsen sa det «Når du først har begynt så kan du ik´holde op». Det er så overspilt, det er så overtydelig, det er så krampaktig at jeg KLARER IKKE LA VÆR. Heldigvis er det 6 (!!!) sesonger ute, så nå kan karantenen bare senke seg over landet, jeg er berga.

The Simpsons-parodien, hvor de mikser Empire med The Great Gatsby er gøyal:

https://www.dailymotion.com/video/x7rizo7
  • J