Omtrent samtidig som Kendrick skreiv låta den sittende amerikanske presidenten skulle kalle sin favoritt, stod jeg i kø på Kiwi bak en trøtt mamma, en tenåring, en en tilreisende tigger som sitter i nabolaget og en lettere herja herremann. Jeg snakker så klart ikke om den kommende presidenten som bygde sitt milliardærimperium på arv og et “small loan of a million dollars” fra faren sin, men presidenten som baila ut banksterne med 4.6 fantasilioner USD for å forhindre kollapsen av det korrupte systemet noen få hadde blitt så rike av å gamble på og underveis kjøre på ræva. Du veit, han snille.
Det var bare en kasse åpen for den andre som jobbet i kassa var opptatt med å ekspedere post, for post er nå mer butikk enn post så da er post blitt Post i Butikk. Køen gikk sakte.
Jeg skulle bare ha noen småting kjapt, og Kiwi er egentlig ikke min butikk. Men den er rimelig, det ser man tydelig i forskjellen på klientellet mellom denne og Coop-sjappa rett rundt hjørnet. De som snur på krona er her. Ikke det sagt at Coop Tøyen er en butikk for amerikanske milliardærer heller akkurat.
Det blir trøtt mamma med barn sin tur.
Det blir gutt cirka 17 sin tur.
Så blir neste, en dansk herremann jeg gjetter ikke er mer enn maks 55, men som livet har latt leve sånn at han lett ser ungdommens 17 og noen prosent av mammaens trøtthet oppå sin egen alder. Han skal ha en sixpack, mens vi andre ennå ikke har spist lunsj. Den billigste.
Han fomler med kronene. Teller opp, men når han har levert fra seg det han har til hun i kassa er han fortsatt svar skyldig: Han hadde ikke regna med panten. Roter i lomma og tar fram to kroner til men mangler fortsatt tre. Bak meg er køen lang.
I noen lange sekunder ser han på den ene flaska han må ofre. Som om han veit hva han må gi fra seg. Hvor mye det er han må gi fra seg. Det er tydelig nettopp det – et offer.
Hva er de tre kronene for millionoverskuddet til Kiwi? tenker jeg. Og mens jeg gjør det tar tiggeren som står i mellom dansken og meg, den eneste nevnt i denne historien som virkelig veit verdien av én krone, og gir danske tre av sine.
Så er det hans tur. Min neste. Jeg betaler med kort og går.
Foto Samir Madad